Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dysse 2

dyssa

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; samanheng med duse (2 og døs

Tyding og bruk

få til å sove med å nynne;
Døme
  • dysse barnet i søvn

Faste uttrykk

  • dysse ned
    prøve å hindre ei sak frå å bli kjend
    • dei prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside

duske 2

duska

verb

Opphav

jamfør jysk duske ‘dengje’; av duse (3

Tyding og bruk

falle tungt, dumpe (1, 1);
Døme
  • duske i golvet
Artikkelside

dusen

adjektiv

Opphav

av duse (2

Tyding og bruk

  1. døsig;
    ør
    Døme
    • tung og dusen
  2. lummer
Artikkelside

duse 1

dusa

verb

Opphav

samanheng med duse (2

Tyding og bruk

leve i sus og dus (1
Døme
  • duse og drikke
Artikkelside

duse 3

dusa

verb

Tyding og bruk

  1. falle (brått)
    Døme
    • duse i bakken
  2. slå hardt
    Døme
    • duse til nokon
Artikkelside

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko
Artikkelside

dus 3

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Tyding og bruk

avdempa, mild
Døme
  • duse fargar;
  • dus varme
Artikkelside

dus 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt dús ‘logn’; sjå duse (2

Tyding og bruk

  1. opphald, løye i uvêret
  2. pause, stans i arbeidet
Artikkelside

dus 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

samanheng med duse (1

Faste uttrykk

  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

dosme

dosma

verb

Opphav

samanheng med duse (2

Tyding og bruk

  2. stire forundra
Artikkelside
Side 1 av 2