Nynorskordboka
dus 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein dus | dusen | dusar | dusane |
| inkjekjønn | eit dus | duset | dus | dusa |
Opphav
norrønt dús ‘logn’; sjå duse (2Tyding og bruk
- opphald, løye i uvêret
- pause, stans i arbeidet