Nynorskordboka
dunse
dunsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dunsaå dunse | dunsar | dunsa | har dunsa | duns!dunsa!dunse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dunsa + substantiv | dunsa + substantiv | den/det dunsa + substantiv | dunsa + substantiv | dunsande |
Opphav
av duneTyding og bruk
dunke;
dynje
Døme
- falle så det dunsar i bakken