Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
vinn-vinn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
Tyding og bruk
som gagnar begge (eller alle) partar
;
jamfør
vinn-vinn-situasjon
Døme
dette er vinn-vinn for oss begge
;
ordninga er vinn-vinn for bønder, landbruk og turistar
Artikkelside
sjølveigande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
sjølveigar
Døme
sjølveigande bønder
som ein eig sjølv
Døme
sjølveigande jord
Artikkelside
sjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skák
f
,
gjennom
lågtysk
opphavleg frå persisk
;
same opphav som
sjah
Tyding og bruk
brettspel
(1)
med brikker (offiserar og bønder) for to personar
Døme
spele (eit parti) sjakk
;
setje kongen (i) sjakk
–
truge kongen til motstandaren slik at han må flyttast i neste trekk
;
bli, stå, vere (i) sjakk
Faste uttrykk
halde i sjakk
halde i age
;
halde under kontroll
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein …
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside
allianse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-anˊse
eller
-anˊgse
Opphav
frå
fransk
;
av
alliere
Tyding og bruk
samband
(7)
;
avtale om gjensidig stønad
Døme
alliansen mellom Hitler og Mussolini
;
ein allianse mellom bønder og fiskarar
som etterledd i
trippelallianse
valallianse
Artikkelside
vestlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Vestlandet og vestlendingar
Døme
vestlandske fjordbygder
;
vestlandske bønder
Artikkelside
tiltakslysten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
tiltakslyst
;
driftig
,
verkelysten
;
tiltakshuga
Døme
unge, tiltakslystne bønder
Artikkelside
sytten
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjaut
(
j
)
án
, opphavleg ‘sju’ og ‘ti’
Tyding og bruk
grunntalet 17
Døme
sytten bønder
;
ein 17 år gammal gut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100