Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vinn-vinn

adjektiv

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

som gagnar begge (eller alle) partar;
Døme
  • dette er vinn-vinn for oss begge;
  • ordninga er vinn-vinn for bønder, landbruk og turistar

sjølveigande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølveigande bønder
  2. som ein eig sjølv
    Døme
    • sjølveigande jord

sjakk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skák f, gjennom lågtysk opphavleg frå persisk; same opphav som sjah

Tyding og bruk

brettspel (1) med brikker (offiserar og bønder) for to personar
Døme
  • spele (eit parti) sjakk;
  • setje kongen (i) sjakktruge kongen til motstandaren slik at han må flyttast i neste trekk;
  • bli, stå, vere (i) sjakk

Faste uttrykk

  • halde i sjakk
    halde i age;
    halde under kontroll

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

  1. eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
    Døme
    • garden Haug;
    • folket på garden;
    • drive eigen gard;
    • livet heime på garden;
    • det tunge arbeidet på garden
  2. inngjerda jordstykke (til dyrking);
  3. open plass mellom eller ved hus;
    gardsplass
    Døme
    • gå ut i garden for å leike
  4. større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
    Døme
    • garden manglar heis
  5. Døme
    • hoppe over garden
  6. brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde

Faste uttrykk

  • der i garden
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • ikkje noka overrasking der i garden
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • til gards
    til garden
    • kome til gards;
    • invitere til gards;
    • velkomen til gards!

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse eller  -anˊgse

Opphav

frå fransk; av alliere

Tyding og bruk

avtale om gjensidig stønad
Døme
  • alliansen mellom Hitler og Mussolini;
  • ein allianse mellom bønder og fiskarar

vestlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Vestlandet og vestlendingar
Døme
  • vestlandske fjordbygder;
  • vestlandske bønder

tiltakslysten

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • unge, tiltakslystne bønder

sytten 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjaut(j)án, opphavleg ‘sju’ og ‘ti’

Tyding og bruk

grunntalet 17
Døme
  • sytten bønder;
  • ein 17 år gammal gut