Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
slegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
som er sett ut av spel
;
overvelda
;
slått
(
3
III)
Døme
han har vorte ein slegen mann
;
dei slegne motstandarane
;
eg vart slegen av angst
;
dei vart slegne av undring
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
edderkopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
edder
‘eiter’ og
kop
‘noko tjukt, oppsvulma’
Tyding og bruk
leddyr
av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring
;
kongro
Døme
ha angst for edderkoppar
;
bli biten av ein giftig edderkopp
i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
Døme
ho er sjølve edderkoppen i systemet
;
han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk
Artikkelside
bekymre
bekymra
verb
Vis bøying
Uttale
bekjymˊre
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
lågtysk
;
samanheng med
kummer
Tyding og bruk
skape angst hos nokon
;
uroe
Døme
utviklinga bekymrar mange
Faste uttrykk
bekymre seg
uroe seg
bekymre seg for helsa
;
ha mykje å bekymre seg over
Artikkelside
snøre
2
II
snøra
verb
Vis bøying
Opphav
av
snor
Tyding og bruk
binde kring
;
surre i hop
;
dra saman (med snor)
snøre sekken og gå
;
snøre støvlane sine
refleksivt
:
brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste
Faste uttrykk
snøre att
stengje
snøre inn
gjere trongare el. smalare
snøre opp
opne ved å løyse band
snøre seg inn
bruke
snøreliv
Artikkelside
skrekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
sterk kjensle av angst eller frykt for noko
;
otte
(
2
II
, 1)
,
redsle
(1)
Døme
bli stiv av skrekk
;
ha skrekk for noko
noko som verkar skremmande
Døme
ei hending til skrekk og åtvaring
Faste uttrykk
setje skrekk i
skremme
skrekk og gru
redsle og uhygge
tenkje med skrekk og gru på noko
brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
sleppe med skrekken
kome ifrå noko med knapp margin og utan mein
han slapp unna ulykka med skrekken
ta skrekken
bli redd, få nok
nokre tok skrekken og stakk av
Artikkelside
engste
engsta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
angst
Faste uttrykk
engste seg
vere
ottefull
;
uroe seg
engste seg for krig
;
engste seg for ingenting
;
ho engsta seg for å delta i debatten
;
dei engsta seg for at det skulle gå gale
Artikkelside
angst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sterk frykt,
otte
(
2
II
, 1)
, uro
Døme
få angst
;
ha angst for noko
;
vere plaga av angst
;
angsten for framtida
;
vere full av angst
;
hendinga skapte angst
Faste uttrykk
sosial angst
frykt for visse sosiale situasjonar
han har sosial angst og depresjonar
Artikkelside
sjukleg
,
sjukeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ofte er sjuk
;
veikhelsa
Døme
barnet er sjukleg
overspent
,
unormal
Døme
ha ein sjukleg angst for noko
Artikkelside
panfobi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå gresk, av
pan-
og
-fobi
Tyding og bruk
sjukleg angst mot alt mogleg
;
jamfør
fobi
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100