Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut
Artikkelside

øyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -eyða i samansetningar; jamfør øyde (2

Tyding og bruk

aud tilstand;
aud eller ubygd stad
Døme
  • i ville øyda;
  • ukjende øyder
Artikkelside

øyde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyði

Tyding og bruk

  1. tilstand da noko er audt eller forlate;
    særleg i uttrykk:
    • liggje (vere) i øyde;
    • garden ligg i øyde;
    • byen vart lagd i øyde
  2. òg: aud, folketom stad
    • isøyde

Faste uttrykk

  • leggje i øyde
    øydeleggje, gjere aud
Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud, forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her – (folke)tomt, einsleg
    • ofte som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
    • om lukt, smak og liknande: gammal, ufrisk
      • øyden smak
    • som adverb:
  2. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat;
    • det er ikkje øyde (for noko) – det er ikkje fritt
  3. som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk (jord);
    òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

isøyde

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør øyde (2

Tyding og bruk

øydemark med is og snø
Artikkelside

månelandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øyde landskap som på månen
Artikkelside

klatte bort

Tyding og bruk

øyde bort til ingenting;
Sjå: klatte
Artikkelside

klatte

klatta

verb

Opphav

av klatt; jamfør klatre (2

Tyding og bruk

  1. setje klattar;
    måle sjuskete
  2. fordele i småmengder

Faste uttrykk

  • klatte bort
    øyde bort til ingenting
Artikkelside

klatre 2

klatra

verb

Opphav

truleg samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. banke, hamre smått og vedhaldande
  2. arbeide seint og dårleg;
Artikkelside
Side 1 av 3