Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

stanse 2

stansa

verb

Opphav

av mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse bilen;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
  3. gjere slutt på;
    Døme
    • banken stansar alle utbetalingar

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. innhald i ei teskei (1);
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  3. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram

gynging

substantiv hokjønn

Opphav

av gynge (2

Tyding og bruk

det å røre seg opp og ned eller frå side til side
Døme
  • det vart litt gynging i hengjekøya;
  • ein må setje sjøbein når det blir gynging i båten

vogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å røre seg opp og ned eller frå side til side
    Døme
    • vogging av overkroppen
  2. det å rugge (særleg barn), til dømes i ei vogge
    Døme
    • vere oppteken med bleieskift og vogging