Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 78 oppslagsord

fjør

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; tyding 2 av tysk Feder

Tyding og bruk

  1. kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
    Døme
    • fugleungane held på og får fjører;
    • lett som ei fjør;
    • slåst så fjørene fyk
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Døme
    • fjørene i madrassen;
    • ho spratt opp som ei fjør
  3. kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl;
    jamfør not (2
    Døme
    • golvplankane har fjør og not

Faste uttrykk

  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
  • lånte fjører
    prestasjonar, idear eller liknande som andre står bak

felt 3

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av felle (3

Tyding og bruk

Døme
  • han er ikkje felt til arbeidet;
  • ein felt kar

fellingsløyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løyve til å felle storvilt (i jakttida)

felling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle
    Døme
    • hårfelling;
    • tannfelling;
    • utfelling;
    • felling av rein
  2. skøyt, spor, innskurd i trestykke eller liknande som skal fellast saman

dødsfelle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør felle (1

Tyding og bruk

stad eller tilhøve som kan valde dødsulykker
Døme
  • vegkrysset kan vere ei dødsfelle;
  • den jernbaneovergangen er den reine dødsfella

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

-cid 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

-siˊd

Opphav

av latin -cida, av caedere ‘felle’

Tyding og bruk

suffiks som lagar substantiv for noko som drep;

attrapp

substantiv hankjønn

Opphav

fransk attrape ‘felle’

Tyding og bruk