Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 97 oppslagsord

usæl

adjektiv

Opphav

norrønt úsæll; same opphav som ussel og samanheng med vesal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • usæl mat;
    • usælt vêr;
    • usæle tilstandar;
    • det såg så usælt ut;
    • ei usæl tidend;
    • få ein usæl dødein brå død, ein udød
  2. Døme
    • den usæle hendinga, ferda, dagen
  3. Døme
    • bli usæl av noko;
    • usæl kjærleik
  4. Døme
    • usæle meg!
    • usæl den som …m a i eldre bibelmål

ulykkestrygding, ulukkestrygding, ulukketrygding, ulykketrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

persontrygding som gjev vederlag for skade eller død i ulykke

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat

syrgjebod, sørgebod, sørgjebod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod (1) om at nokon er død
Døme
  • syrgjebod

snippleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein snippleg død;
  • stå snippleg att på bryggja

skindaud, skindød

adjektiv

Opphav

av skin-

Tyding og bruk

som berre ser død ut utan å vere det

posthum

adjektiv

Opphav

samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’

Tyding og bruk

  1. om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
    Døme
    • boka kom ut posthumt
  2. som er fødd etter at faren er død
  3. post mortem
    Døme
    • han fekk prisen posthumt

paradis

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt paradís f; frå gresk opphavleg persisk ‘hage’

Tyding og bruk

  1. hagen i Eden;
    Guds hage, der Adam og Eva var til Gud viste dei ut etter syndefallet
    Døme
    • kor lenge var Adam i paradis?kor lenge varte lykka el. idyllen?
  2. bustad for dei frelste etter døden;
    himmelriket
  3. mellombels lykkestad for dei rettferdige mellom død og endeleg dom
  4. ideell tilhaldsstad
    Døme
    • eit paradis for ungar
  5. i uttrykk:
    Døme
    • hoppe el.hinke p.barneleik der ein hoppar etter visse reglar i opprita ruter

Faste uttrykk

  • slangen i paradiset
    det vonde som trugar el. øydelegg lykka

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; samanheng med skil (1

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ting eller tilhøve har ulike eigenskapar;
    Døme
    • ein viktig forskjell;
    • vite forskjell på høgre og venstre;
    • det er forskjell på folk;
    • sjå forskjell på syskena
  2. det som skil to eller fleire ting frå kvarandre
    Døme
    • forskjellen på laga var evna til å skåre mål;
    • einaste forskjellen på dei er fargen
  3. økonomisk ulikskap (1)
    Døme
    • aukande forskjellar mellom fattige og rike;
    • landet er prega av store forskjellar

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noko som har evne til å redde ein frå å døy
    • ein refleks kan vere forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen på liv og død
  • gjere ein forskjell
    påverke noko positivt
    • gjere ein forskjell for kvarandre;
    • gjere ein forskjell for klimasaka;
    • Noreg kan gjere ein forskjell
  • gjere forskjell på
    behandle ulikt
    • gjere forskjell på barna sine

forderving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving