Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 117 oppslagsord

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

  1. fart noko sviv med
    Døme
    • omsviv;
    • dynamoen har for lite sviv
  2. det å flakke ikring
  3. stutt stykke veg;
    Døme
    • det er berre eit lite sviv nedi dalen
  4. brå kjensle eller tanke;
    Døme
    • hugsviv

summarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin av summa ‘sum’

Tyding og bruk

i stutte drag;
Døme
  • eit summarisk referat

Faste uttrykk

  • felle summariske dommar
    ta stilling til (noko) utan grundig handsaming, lettvint
  • summarisk oppgjer
    uspesifisert

sukk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra eit tungt sukk;
    • før ein får sukk for segfør ein veit ordet av det
  2. stutt bøn

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

stutt-trøye, stuttrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye (1, 2) som berre rekk ned til livet
Døme
  • bunad med knebrok, vest og stutt-trøye

stuttrova

adjektiv

Tyding og bruk

med stutt hale

stuttorv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

(ljå med) stutt orv

stuttmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

stutt samandrag;
Døme
  • noregssoga i stuttmål

stuttmælt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttmæltr

Tyding og bruk

som ordlegg seg stutt

stuttleik

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -leik

Tyding og bruk

det å vere stutt