Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

vrante 1

vranta

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

vri på orda;
vere vrang;
Artikkelside

vrant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk, frisisk wrant ‘gretten person’; av vrante (1 og vranten

Tyding og bruk

person som prøver å vri på noko som er sagt;
Artikkelside

vindar

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

stokk til å vri rundt ein skrue (i ei presse) med
Artikkelside

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’, i tyding 1 frå lågtysk; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. forhale (1) (fartøy) med tau, trosse;
  2. Døme
    • varpe veven
  3. refleksivt, om planke: kaste (3, 12) seg, vri seg
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

    • tvinne ein tråd – av fleire enkelttrådar;
    • tvinne (saman) to trådar;
    • tvinne barten sin;
    • tvinne fingrar – når ein er gjerandslaus el. opprådd;
    • snøret har tvinna seg – fått snurr, fløkt seg;
    • tvinne seg (rundt) som ein ål
  2. i overført tyding:
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing
Artikkelside

tvinn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinne

Tyding og bruk

det å tvinne eller vere tvinna;
Døme
  • det er ein tvinn på snøret
Artikkelside

tvare 2

tvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvare trådane til, ut, i hop
  2. vri på orda, snakke på tverke
    Døme
    • stå og tvare (med orda)
Artikkelside

tort

substantiv hokjønn

Opphav

fransk, av latin torquere ‘vri, plage’; jamfør torsjon

Tyding og bruk

Døme
  • få vederlag for tort og svie
Artikkelside

torsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin torquere ‘vri’

Tyding og bruk

i fysikk: vriding
Artikkelside

strylle 2

strylla

verb

Opphav

samanheng med strull

Tyding og bruk

  1. rulle i hop
  2. krulle, vri i hop
Artikkelside
Side 6 av 8