Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

våk 3

adjektiv

Opphav

norrønt vákr

Tyding og bruk

Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sin – få det som ein vil;
    • gjere til viljes – føye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside

vesal

adjektiv

Opphav

norrønt vesall, vesæll; same opphav som sæl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veik og vesal;
    • vere vesal i fingrane
  2. Døme
    • kjenne seg vesal av frost;
    • eit vesalt verk
Artikkelside

veil

adjektiv

Opphav

norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’

Tyding og bruk

  1. særleg om metall: holete, sprokken
  2. veik, med skade, lyte
Artikkelside

veikvoren

adjektiv

Tyding og bruk

heller veik
Artikkelside

veikskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

veik side, veile (2)
Døme
  • systemet har sine veikskapar
Artikkelside

veikne

veikna

verb

Tyding og bruk

bli veik, maktlaus;
miste krafta si
Døme
  • veikne i føtene

Faste uttrykk

  • veikne av
    trøytne;
    om lyd: kverve
Artikkelside

veikleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere veik (2
Døme
  • veikleik og vanmakt
Artikkelside

veiking 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veik person, svekling
Artikkelside

veikhendt

adjektiv

Tyding og bruk

veik i hendene, armane
Artikkelside
Side 6 av 12