Nynorskordboka
veil
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| veil | veilt | veile | veile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| veilare | veilast | veilaste |
Opphav
norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’Tyding og bruk
- særleg om metall: holete, sprokken
- veik, med skade, lyte