Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
126
oppslagsord
yngjast opp att
Tyding og bruk
bli, kjenne seg ung på ny
;
Sjå:
yngast
Døme
han yngdest reint opp att da han fekk anna arbeid
Artikkelside
yngje opp
Tyding og bruk
Sjå:
ynge
Døme
dette yngde han reint opp
Artikkelside
gni
,
gnide
gnida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gniða
Tyding og bruk
stryke att og fram på noko med eit visst trykk
;
gnu, polere, massere
Døme
gni
huda inn med krem
;
gni
glaset reint
;
gni
bort flekken
Faste uttrykk
gni det inn
stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
må du verkeleg gni det inn?
gni seg i auga
ikkje tru det ein ser
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
Artikkelside
herleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
herlik
,
mellomhøgtysk
her
‘fornem’
,
samanheng
med
herre
(
1
I)
;
jamfør
òg
norrønt
harðla
‘mykje, særs’
Tyding og bruk
vedunderleg, praktfull, strålande
Døme
ein herleg sommar
;
ei
herleg
kjensle
;
eit
herleg
måltid
;
det herlegaste utsyn til fjord og fjell
brukt som
adverb
det smakte
herleg
;
det duftar så herleg reint og friskt
monaleg
, kraftig
;
stor
Døme
få ein
herleg
omgang juling
;
ei herleg blanding av nytt og gammalt
Artikkelside
hardla
adverb
Opphav
norrønt
harðla
;
av
hard
Tyding og bruk
mykje
(
1
I)
,
monaleg
;
ikkje så reint lite, temmeleg
Døme
han er hardla gammal
;
det er hardla lenge sidan
Artikkelside
kveitebrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brød bakt av reint kveitemjøl
Faste uttrykk
gå som varmt kveitebrød
bli seld raskt og i store mengder
;
vere sterkt etterspurd
Artikkelside
ball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǫllr
‘kule, ball’
Tyding og bruk
(lett) kule av gummi, plast
og liknande
til å leike
eller
spele med
Døme
sparke ballen langt
;
dei liker å kaste ball
;
ballen dunka i golvet
slag, pasning, skot i ballspel
Døme
vinne dei første ballane
;
ein vanskeleg ball
;
slå lange ballar inn i midten
rundvoren klump
;
kule
(
1
I)
Døme
tulle kleda i hop i ein ball
som etterledd i ord som
snøball
raspeball
rundvoren kjøtfull del av kroppen
som etterledd i ord som
tåball
seteball
kødd
(
1
I
, 1)
testikkel
Faste uttrykk
ha ballar
vere modig
ha mange ballar i lufta
gjere mange ting på ein gong
kaste ball
utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
sjefen treng nokon å kaste ball med
leggje ballen daud
stoppe ballen og få han til å liggje still (
til dømes
i fotball)
avslutte ei (vanskeleg) sak
spele ballen over til
overgje neste trekk til
staten spelar her ballen over til kommunane
ta mannen i staden for ballen
gå laus på personen i staden for saka
vere på ballen
om
ballspel
(2)
: vere i kontakt med ballen
spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
involvere seg aktivt i noko som skjer
;
ta initiativ, vere der det skjer
her forventar vi at statsråden er på ballen
Artikkelside
trylle
trylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’
;
av
troll
Tyding og bruk
forgjere
,
forhekse
;
dåre
(
2
II)
,
fortrylle
,
hugta
Døme
trylle hugen på ein
;
den fagre naturen tryller meg heilt
;
bli ståande reint (som) trylt
drive magi, trolle, mane
gjere tryllekunstar, trikse
Døme
lære å trylle med kort
Faste uttrykk
trylle fram
skaffe (noko) på ein mirakuløs (god) måte
Artikkelside
uhyggjeleg
,
uhyggeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nifs
,
skremmeleg
,
makaber
,
fæl
Døme
eit
uhyggeleg
syn
;
dei er så like at det er reint
uhyggeleg
;
uhyggelege
verknader
utriveleg
,
lei
(
3
III)
Døme
det er så
uhyggeleg
med all denne krangelen
enorm
,
veldig
Døme
uhyggeleg
kraft
særleg
som
forsterkande
adverb
:
uhyggeleg
stor, sterk, lat
Artikkelside
gullvekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vekt
(1)
, tyngd av reint gull
finstilt
vekt
(4)
Faste uttrykk
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100