Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
287
oppslagsord
hårbørste
,
hårboste
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
børste
(
1
I
, 1)
til å greie
håret
med
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
på djupt vatn
Tyding og bruk
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
;
Sjå:
vatn
Artikkelside
halde hovudet over vatnet
Tyding og bruk
(så vidt) greie seg
;
Sjå:
vatn
Artikkelside
plankomité
,
plankomite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
plan
(
1
I)
Tyding og bruk
komité som har til oppgåve å greie ut noko
;
plannemnd
Artikkelside
nå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ná
,
samanheng
med
nær
(
1
I)
;
jamfør
nabo
Tyding og bruk
kome fram til
;
rekke
Døme
nå eit mål
;
vi må nå hytta før kvelden
;
nå bussen
;
nå aldersgrensa
;
nå ein høg alder
;
nå langt i livet
;
så langt auga kan nå
;
frakken når til okla på han
;
eg nådde att dei andre
;
nå fram til eit nytt livssyn
få tak i
Døme
kan du nå osten?
nå i nokon
kome i samband med
Døme
nå nokon over telefon
;
dikta når fram til nye lesarar
oppnå, greie
Døme
dei når gode resultat
;
han nådde å bli ferdig
;
ho nådde ikkje opp ved valet
Artikkelside
møtast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
møte
(
2
II)
Tyding og bruk
møte kvarandre
;
treffast
,
råkast
Døme
når kan vi
møtast
?
dei møttest tilfeldigvis på gata
;
vi har møtst berre éin gong før
nå i hop
;
gå saman
Døme
dei to elvane møtest nede i dalen
Faste uttrykk
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
møtast på halvvegen
finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
forstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
forstå
Tyding og bruk
evne til å forstå og tenkje
;
fatteevne
,
vit
Døme
ha ein klar forstand
;
dette går over min forstand
;
lykka er betre enn forstanden
tankeinnhald til eit uttrykk
;
tyding
,
meining
Døme
i bokstavleg forstand
;
dette er kunst i vidaste forstand
;
byggje bru i dobbel forstand
;
ikkje vere bonde i eigenleg forstand
Faste uttrykk
gå frå forstanden
bli sinnssjuk
han heldt på å gå frå forstanden
ha forstand på
ha greie på
ha forstand på tekniske verktøy
i den forstand
på den måten
boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
i ordets rette forstand
i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100