Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

vringle

vringla

verb

Opphav

samanheng med rang (2

Tyding og bruk

Døme
  • vringle og vri på alt som blir sagt
Artikkelside

vrikle 2

vrikla

verb

Opphav

av vrikke

Tyding og bruk

vri på, lede smått;
Døme
  • vrikle med nøkkelen
Artikkelside

vrikke

vrikka

verb

Opphav

truleg samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. bøye, lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrande
      • vrikke av stad på høghæla sko
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten
Artikkelside

vriåttar, vridåttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

variant av vri (1, 4)
Døme
  • spele vriåttar
Artikkelside

vrivol, vridvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riðvǫlr ‘liten kjepp til å vri eller knyte med’; av vol

Tyding og bruk

  1. liten stokk, kjepp til å vri noko (rundt) med, til dømes skruen i ei presse
  2. rangvist, vride menneske
Artikkelside

vriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vri (2
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg i ord og åtferd;
    vanskeleg å ha med å gjere
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark
Artikkelside

vridel

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

Artikkelside

vridar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å vri med
Artikkelside

vreid

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; samanheng med vri (2

Tyding og bruk

svært sinna;
Døme
  • vreid var Vingtor da han vakna
Artikkelside
Side 5 av 8