Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 603 oppslagsord

nytale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk newspeak

Tyding og bruk

forvrengt eller skjønnmalande språk brukt i propaganda eller offisielle fråsegner
Døme
  • dette er byråkratisk nytale for nedlegging

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;

isolere

isolera

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Tyding og bruk

  1. stengje ute, sperre av frå omverda
    Døme
    • det galdt å finne smitteberaren og isolere han
  2. unngå sosialt samkvem
    Døme
    • innflyttarane hadde lett for å isolere seg
  3. skilje ut og plassere for seg sjølv
    Døme
    • ingen har enno klart å isolere smittestoffet
    • brukt som adjektiv
      • eit isolert tilfelle;
      • det var berre isolerte episodar
  4. forsyne med isolasjon (2);
    Døme
    • huset var dårleg isolert;
    • rå luft isolerer dårleg

Faste uttrykk

  • isolerande språk
    språk utan bøyings- og avleiingsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • sjå isolert frå
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
  • sjå isolert på
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • ein må ikkje sjå isolert på saka;
    • ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
  • vurdere isolert
    sjå på utan samanheng med noko anna
    • spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; frå gresk -ismos

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande;
  3. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk;
    i ord som anglisisme og svesisme

irsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av irsk (2

Tyding og bruk

keltisk (1 språk hovudsakleg brukt i Irland

isolerande språk

Tyding og bruk

språk utan bøyings- og avleiingsformer;
Sjå: isolere

klisjéprega, klisjeprega

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld eller bruker mange klisjear
Døme
  • klisjéprega språk

ordlære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bolk i ein grammatikk som syner allmenne drag ved ordtilfanget, bøying av orda, ordlaging og liknande i eit språk

ordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alfabetisk ordna utval av orda i eit språk, oftast med opplysning om rettskriving og bøying;
til skilnad frå ordbok

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordtilfang
    orda ein bruker
  • passivt ordtilfang
    ord ein skjønar, men ikkje bruker