skyte
skyta
verb
Opphav
norrønt skjótaTyding og bruk
- setje (noko) i snøgg rørsle;sende i veg, fyre av
Døme
- skyte ei pil etter ein fugl;
- skyte skot på skot;
- skyte mål i ballspel;
- skyte med skarpt;
- skyte (på) blink
- råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
- skyte elg
- lage med skotvåpen
- skyte hol i skiva
Døme
- dei varslar før dei skyt;
- skyte bort ein fjellknaus;
- skyte ut ei tomt
- drive, skuve, støyte av stad
Døme
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten;
- skyte eit garn – feste telne på;
- skyte inn pengar – betale inn;
- skyte hjartet opp i livet – ta mot til seg
- gisse (2
- skyte på alderen til nokon
- i perfektum partisipp:
Døme
- skyte naturscener
- refleksivt
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- ikkje skyte på pianistenikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
- skoten satsi typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
- skyte framflytte nærmare i tid
- skyte frå hofta
- skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
- dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
- kommentere utan å tenkje seg om;
tippe (4, 1), prøve seg- valforskaren skaut frå hofta
- skyte frå segvise (noko) frå seg
- skyte inn
- stille inn, tilpasse, prøve ut
- skyte inn ei børse
- om ytring: føye, smette inn
- skyte inn ein merknad
- skyte nedskade el. drepe med skotvåpen
- skyte over måletòg: overdrive
- skyte påòg: kritisere
- skyte samansamle saman
- skyte seg inn underdekkje seg bak
- skyte segskade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
- skyte seg i foten
- skyte tilleggje til
- skyte ututsetje; vrake