Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

forfarast

verb

Opphav

av forfare

Tyding og bruk

forfalle (1), ta skade, gå til grunne
Døme
  • la husa forfarast
Artikkelside

forblø, forbløde

forbløda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blø for mykje’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. blø i hel
  2. i overført tyding: tappast for krefter og ressursar;
    gå til grunne
    Døme
    • landet forblør
Artikkelside

flu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flúð; samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

flatt skjer eller grunne som er under vatn ved flod sjø
Artikkelside

dukk

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke

Tyding og bruk

det å dukke (2);
Døme
  • ein dukk ned til 300 meters djup

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • landet var i ferd med å gå dukken;
    • selskapet gjekk dukken
Artikkelside

båe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt boði

Tyding og bruk

blindskjer som sjøen bryt over;
Døme
  • båen bryt;
  • skavlane bryt over båen
Artikkelside

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vørdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under
Artikkelside
Side 5 av 5