Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
172
oppslagsord
niks
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
nichts
Tyding og bruk
ikkje nokon
Døme
vi fekk niks glede av den turen
brukt som
adverb
du får niks meir pengar!
brukt som svarord:
nei
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på ein augeblink
Artikkelside
inspirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
inspirere
Tyding og bruk
stimulans til kunstnarleg
eller
anna åndeleg verksemd
;
tanke eller idé som set ein i ein opphøgd sinnstilstand
Døme
ei utanlandsreise gav han inspirasjon til vidare skriving
;
boka har vore til glede og inspirasjon for meg
;
eg manglar inspirasjon for å kome i gang
;
guddomeleg inspirasjon
innanding
;
til skilnad frå
ekspirasjon
Artikkelside
moro
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
og
ro
(
2
II)
Tyding og bruk
noko ein har glede, gaman eller hugnad av
;
skøy
;
tidtrøyte
,
underhalding
;
spetakkel
,
leven
Døme
dans og moro
;
for moro skuld
;
gjere noko på moro
;
finne på moro
;
det vart brått slutt på moroa
Faste uttrykk
ha moro av
tykkje at noko eller nokon er komisk
ha lyst til eller interesse av
eg skulle ha moro av å prøve
vere/bli med på moroa
vere eller bli med på alt som går føre seg
;
ta det som følgjer med
Artikkelside
hopp
2
II
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt som oppmuntrande tilrop
eller
for å uttrykkje glede
Døme
hei og hopp!
hopp fallera!
Artikkelside
hoi
interjeksjon
Opphav
norrønt
hoi
Tyding og bruk
brukt som utrop for å gje uttrykk for undring
eller
glede
Døme
hoi, her var det liv!
hoi sann!
brukt som tilrop for å vekkje merksemda til nokon
;
jamfør
ohoi
Døme
hoi, er det nokon her?
Artikkelside
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
more
1
I
mora
verb
Vis bøying
Opphav
av
moro
(
1
I)
Tyding og bruk
vekkje lystig stemning hos
;
muntre, glede
Døme
filmen såg ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
more
seg over noko
;
more
seg godt
;
more
seg kongeleg
;
gå ut på byen og
more
seg
halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
more
seg med noko
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Døme
song og musikk
;
klassisk musikk
;
norsk musikk
;
studere musikk
;
høyre på musikk
;
setje musikk til eit dikt
;
Bartóks musikk
som etterledd i ord som
dansemusikk
folkemusikk
kammermusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særleg
i bunden form
eintal
:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Døme
der kjem musikken
;
musikken spela opp
som etterledd i ord som
gutemusikk
hornmusikk
skulemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
musikk på boks
innspela musikk
;
til skilnad frå
levande musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100