Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
    • falle
      • eplet trilla or den fulle kassa
    • strøyme
      • tårene trilla nedetter kinna
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv

tribune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, mellomalderlatin; sjå tribunal

Tyding og bruk

oppbygg for tilskodarar og (meir sjeldan) for aktørar
Døme
  • fulle, tomme tribunar

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
  2. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • brannsirene;
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
    Døme
    • heise, setje segl;
    • berge, stryke seglta inn, minke seglføringa;
    • for fulle segl;
    • få, ha vind i seglaòg overf: få, ha medgang
  2. (ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
    Døme
    • brannsegl;
    • solsegl

fyllearrest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arrestlokale for fulle personar

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjere fyllest for seg
    gjere rett og skil for seg;
    fylle plassen sin
    • ho gjorde fyllest for seg på scena
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    bli oppfylt
    • rettferda skjer fyllest

førevarsel, forvarsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand;
    første varsel (1)
    Døme
    • sende ut førevarsel om fare for straumbrot
  2. teikn på noko som skal skje;
    Døme
    • utan førevarsel kollapsa veggen til den fulle gjødselkjellaren;
    • eit friskt førevarsel om ei ny tid

eksistensialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

filosofisk og litterær retning som legg vekt på at mennesket har fri vilje, og at det sjølv har det fulle ansvaret for handlingane sine

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si