Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

framfor, framføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matta framfor senga;
    • liggje like framfor nasen på ein;
    • framfor meg!
    • sjå framfor seg;
    • ‘g’ blir uttalt ‘j’ framfor ‘i’;
    • stå framfor ei forsamling;
    • stå framfor eit problem;
    • ha tida framfor seg
  2. heller enn, i staden for, framom
    Døme
    • velje pengar framfor ære;
    • denne planen har føremoner framfor den andre;
    • eg byrjar å gå framfor å stå og vente

Faste uttrykk

  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst

fornøgd

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med nøye (3

Tyding og bruk

  1. som likar stoda si godt;
    Døme
    • vere fornøgd med maten;
    • fornøgd med tilhøvet;
    • blid og fornøgd;
    • seie seg fornøgd;
    • fornøgde kundar
  2. som har fått meir enn nok;
    Døme
    • eg er fornøgd av heile greia;
    • dei byrjar bli fornøgde no

forkjøling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

virusinfeksjon som gjev betennelse i nase, svelg, strupe og luftrøyr;
Døme
  • ei sterk forkjøling;
  • sjukdomen byrjar som ei vanleg forkjøling

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form

enjambement

substantiv inkjekjønn

Uttale

angsjambemanˊg

Opphav

av fransk enjamber ‘skreve over’

Tyding og bruk

det at ei setning byrjar i éi verselinje og held fram i den neste
Døme
  • strofene blir bundne saman med enjambement

eksposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksponere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eksposisjon av eit kjent kunstverk
  2. det å utsetje eller bli utsett for påverknad frå ytre forhold;
    Døme
    • eksposisjon for kreftframkallande stoff;
    • eksposisjon for sol
  3. innleiande del av drama eller annan litteratur, der ein greier ut om utgangspunktet for handlinga
    Døme
    • boka byrjar med ein detaljert eksposisjon
  4. første del av ein sats i sonateform eller i ein fuge (2
    Døme
    • ein sonate består normalt av eksposisjon, gjennomføring og reprise

bre 2, brede 3

breda

verb

Opphav

norrønt bræða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen byrjar å bre kring stilker og strå
  2. få til å smelte
    Døme
    • bre is;
    • bre smøret i kjelen
  3. Døme
    • bre båten
  4. liggje på egg;
    ruge
    Døme
    • høna brer i tre veker

bokstavrim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3, 2) der trykktunge ord byrjar med same konsonant;
Døme
  • l-ane i ‘liv og lyst’ lagar bokstavrim

begynning

substantiv hokjønn

Uttale

bejynˊning

Opphav

av begynne

Tyding og bruk

første delen av noko;
det at noko byrjar;
Døme
  • i begynninga var det kjedeleg;
  • på begynninga av 1990-talet

begynnar

substantiv hankjønn

Uttale

bejynˊnar

Opphav

av begynne

Tyding og bruk

person som byrjar med noko;
Døme
  • sjakk for begynnarar