Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

tørrete, turrete

tørreta, turreta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete (noko) utan det som høyrer til, ete tørt, maule (2); jamfør tørr (6)
Døme
  • turrøte brødet, pålegget

tørrdokk, turrdokk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokk (2, 1) som kan tømmast for vatn slik at skipet blir liggjande tørt (for reparasjon eller liknande), til skilnad frå flytedokk
Døme
  • gå i turrdokkòg: halde seg frå alkohol

tørrbolk, turrbolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode med tørt vêr

tørkevêr, turkever, turkevêr, tørkever

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørt vêr;
vêr som tørkar godt

tørkeperiode, turkeperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode med (skadeleg) tørt vêr

tørke 2, turke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurka f; av tørke (3

Tyding og bruk

langvarig tørt vêr;
uttørking av jord, vokstrar og liknande
Døme
  • ein sommar med mykje tørke;
  • tørken har gjort skade på avlingane

skrå 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skrá eigenleg ‘tørt skinnstykke’

Tyding og bruk

  1. lapp, stykke av (hardt) skinn eller lêr;
    gammal skinnsko
    Døme
    • dra skrærnedra føtene etter seg
  2. særleg i norrøn tid: skinn- eller pergamentstykke med oppskrivne lover, vedtekter og liknande;
    lov(samling), vedtekt
    Døme
    • hirdskrå

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta av; gammalengelsk scort ‘kort’, eigenleg ‘avskore’

Tyding og bruk

bli for lite (av eit forråd eller opplag);
ikkje ha;
Døme
  • det skortar korkje på vått eller tørt;
  • skorte på vitet

skate 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skati ‘spiss’

Tyding og bruk

tørt og grant tre (ofte utan greiner) på rot

råberga

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om korn, høy: som er teke inn før det er tørt