Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
vindrose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
,
frå
fransk
;
av
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
vektordiagram der observasjonane om vind er avmerkte med pilar i vindretningane inn mot same punktet
Artikkelside
tone
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tóni, tónn
,
gjennom
latin
;
frå
gresk
tonos
Tyding og bruk
lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
Døme
fløytetone
;
kammertone
;
dirigenten gav koret tonen
;
ikkje kunne syngje ein tone
melodi
setje tone til eit dikt
samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg
;
fargenyanse
Døme
håret har ein raudleg tone
(sær)preg, svip, særeigen klang
;
eigenart
Døme
fiolinen hadde ein vakker tone
;
framføringa hadde ein varm, personleg tone
måte å uttrykkje seg på
brevet har ein venleg tone
(rett) måte å te seg
eller
uttrykkje seg på
;
åtferd, skikk og bruk
takt og tone
;
det er ikkje god tone
heving
eller
senking av røysta,
intonasjon
(3)
(som gjev uttrykk for stemning, innstilling
og liknande
)
Døme
han sa det i ein fortruleg tone
;
i ein spørjande tone
;
ikkje ta den tonen!
dette var nye tonar frå deg
;
rose nokon i høge tonar
Artikkelside
smigre
smigra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smeikje
Tyding og bruk
rose overdrive (for å bli likt)
;
gjøle
(
3
III)
,
smeikje
,
smiske
seie noko berre for å smigre ein
gjere til lags,
tiltale
(
2
II
, 3)
kjenne seg smigra
i
presens partisipp
:
ei lite smigrande omtale
Artikkelside
skryte
2
II
skryta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schruten
‘snorke, puste’
Tyding og bruk
rose svært, kyte, skreppe, skrøyte
Døme
skryte av rikdomen sin
skamrose
skryte av barna sine
om esel: lage ein høg, skrikande lyd
Faste uttrykk
skryte opp
rose (nokon) sterkt (og ufortent)
Artikkelside
skilte
skilta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
merkje med
skilt
(1)
Døme
skilte vegen til stemneplassen
;
vegane er godt skilta
i
uttrykk
Faste uttrykk
skilte med
rose seg av, reklamere med
Artikkelside
skamrose
skamrosa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
rose
(
3
III)
i altfor sterke ordlag, hylle ukritisk
Artikkelside
sjørose
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
koralldyr som høyrer til ordenen
Actiniaria
Artikkelside
sjølvhøging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje seg sjølv høgt
;
det å rose og ære seg sjølv
Artikkelside
røsen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿsinn
‘skrytande’
;
av
rose
(
3
III)
Tyding og bruk
røseleg
,
staseleg
Artikkelside
rosett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘lita rose’
Tyding og bruk
bandsløyfe med mange lykkjer
ornament i form av ei stilisert rose
i
botanikk
, på stengel: bladkrins (som oftast er grunnstilt)
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100