Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

vindrose 1

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk, frå fransk; av rose (1

Tyding og bruk

vektordiagram der observasjonane om vind er avmerkte med pilar i vindretningane inn mot same punktet

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

smigre

smigra

verb

Opphav

samanheng med smeikje

Tyding og bruk

  1. rose overdrive (for å bli likt);
    • seie noko berre for å smigre ein
  2. gjere til lags, tiltale (2, 3)
    • kjenne seg smigra
  3. i presens partisipp:
    • ei lite smigrande omtale

skryte 2

skryta

verb

Opphav

lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. rose svært, kyte, skreppe, skrøyte
    Døme
    • skryte av rikdomen sin
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)

skilte

skilta

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med skilt (1)
    Døme
    • skilte vegen til stemneplassen;
    • vegane er godt skilta
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med

skamrose

skamrosa

verb

Tyding og bruk

rose (3 i altfor sterke ordlag, hylle ukritisk

sjørose

substantiv hokjønn

Opphav

av rose (1

Tyding og bruk

koralldyr som høyrer til ordenen Actiniaria

sjølvhøging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje seg sjølv høgt;
det å rose og ære seg sjølv

røsen

adjektiv

Opphav

norrønt hrǿsinn ‘skrytande’; av rose (3

Tyding og bruk

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. bandsløyfe med mange lykkjer
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk, på stengel: bladkrins (som oftast er grunnstilt)