Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

lyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lyst

Tyding og bruk

  1. trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling;
    Døme
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å studere;
    • følgje lystene sine;
    • sanselege lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Døme
    • vekkje lyst;
    • ha nedsett lyst
  3. Døme
    • ho song så det var ei lyst å høyre på

Faste uttrykk

  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare

mishage

mishaga

verb

Opphav

av lågtysk mishagen; etterleddet samanheng med norrønt haga ‘vere passande’

Tyding og bruk

vekkje motvilje eller misnøye hos

medkjensle

substantiv hokjønn

Opphav

av med (2

Tyding og bruk

kjensle ein har for liding, sorg eller motgang hos andre;
Døme
  • ha medkjensle med nokon;
  • vekkje medkjensle hos andre;
  • uttrykkje si medkjensle

jingle

substantiv hankjønn

Uttale

(d)sjinˊgel

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kort vers eller melodi som blir brukt til å vekkje merksemd, særleg i samband med radio- og fjernsynsprogram

kyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt koss, opphavleg lydord

Tyding og bruk

det å kjærteikne med å presse leppene mot munn, kinn eller annan del av kroppen til nokon
Døme
  • få ein kyss til avskil;
  • kyss og klem;
  • kyss på kinnet;
  • vekkje kjærasten med ein kyss

kildre

kildra

verb

Opphav

av kile (3

Tyding og bruk

vekkje lystkjensle;
kile, pirre
Døme
  • det kildra i henne av forventing
  • brukt som adjektiv:
    • ei kildrande spenning

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking

by imot

Tyding og bruk

vekkje mothug eller kvalme;
Sjå: by
Døme
  • maten baud han imot