Nynorskordboka
mishage
mishaga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mishagaå mishage | mishagar | mishaga | har mishaga | mishag!mishaga!mishage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mishaga + substantiv | mishaga + substantiv | den/det mishaga + substantiv | mishaga + substantiv | mishagande |
Opphav
av lågtysk mishagen; etterleddet samanheng med norrønt haga ‘vere passande’Tyding og bruk
vekkje motvilje eller misnøye hos