Nynorskordboka
kildre
kildra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kildraå kildre | kildrar | kildra | har kildra | kildr!kildra!kildre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kildra + substantiv | kildra + substantiv | den/det kildra + substantiv | kildra + substantiv | kildrande |
Opphav
av kile (3Tyding og bruk
vekkje lystkjensle;
kile, pirre
Døme
- det kildra i henne av forventing
- brukt som adjektiv:
- ei kildrande spenning