Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

tørk 1, turk

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. det å tørke (3, 1) eller tørke (3, 3), det å gjere eller bli tørr
    Døme
    • høytørk;
    • kledetørk;
    • hengje klede til tørk;
    • leggje opp ved til tørk
  2. tilhøve for tørking
    Døme
    • det er god, dårleg (høy)tørk
  3. tørt vêr, tørke (2
    Døme
    • ein sommar med tørk
  4. sjukdom med tilstopping av vasslating eller avføring

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    skjemtande: utståande tenner i overmunnen

utslegen 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slå (2 og ut

Tyding og bruk

  1. utbanka
    Døme
    • utslåtte tenner
  2. Døme
    • utslått vatn
  3. Døme
    • utslåtte armar;
    • utslått hår
  4. overvunnen, ute av dansen
    Døme
    • klubben er utslegen i cupen
  5. heilt utmødd, maktlaus
    Døme
    • vere heilt utslegen etter pårøyninga, rangelen

berke (av) tennene

Tyding og bruk

vise tenner;
Sjå: berke

flekkje tenner

Tyding og bruk

vise tanngarden for å verke truande;
Sjå: flekkje
Døme
  • ein ulv som flekkjer tenner

tennene på tørk

Tyding og bruk

skjemtande: utståande tenner i overmunnen;
Sjå: tørk

gomlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som manglar eller har lite utvikla tenner;
til dømes dovendyr, beltedyr, maurslukarar

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

hjullås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre køyretøyet i å køyre
    Døme
    • hjullås gjer det mogleg å halde køyretøy fysisk tilbake
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på handskytevåpen der avtrekket løyser ut ei fjør som set eit rifla hjul eller ei trinse i rørsle som så roterer mot eit svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gneistar som tenner fengkrutet

hardmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hardt og sterkt materiale som toler høg varme, ofte brukt i egg (1, 1), tenner eller bor (1 på verktøy

grinebitar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘person som spilar munnen opp, viser tenner’

Tyding og bruk

grinete person som klagar over alt