Nynorskordboka
grinebitar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grinebitar | grinebitaren | grinebitarar | grinebitarane |
Opphav
opphavleg ‘person som spilar munnen opp, viser tenner’Tyding og bruk
grinete person som klagar over alt