Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

kinestetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk , av kinein ‘røre’ og aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

som gjeld muskel- og kroppsrørsle

Faste uttrykk

  • kinestetisk sans
    sans som gjer at ein kan kjenne stilling og rørsler i kroppsdelane

ilk, ilke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ilki; av il (2

Tyding og bruk

  1. muskel på undersida av foten ved rota av stortåa
  2. træl under foten

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

hjarteklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

muskel som stengjer mellom framkammer og hjartekammer eller mellom hjartet og årene
Døme
  • få operert inn kunstig hjarteklaff

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene;
    • kvar sene og sege skalv i han
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekke (2 og strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å bli strekt;
    det å strekkje
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent, tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. keik i muskel, seneslit
    Døme
    • få ein strekk i sida, i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. særleg i militærstell: irettesetjing
    Døme
    • få strekk på linja
  6. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans

flekse

fleksa

verb

Tyding og bruk

  1. ha eller bruke fleksitid;
    vere fleksibel med omsyn til tidspunkt
    Døme
    • flekse på jobb;
    • eg kan flekse litt med tida
  2. spenne (muskel)
    Døme
    • stå og flekse framfor spegelen

vodve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫðvi

Tyding og bruk

tjukk, kjøtrik muskel

tåg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tág; samanheng med tagl, tæ

Tyding og bruk

  1. grein av rota på tre eller plante
    Døme
    • planta har lange tæger;
    • binde, flette korger av tæger;
    • tåga på orvettil å feste ljåen med
  2. trevl, fiber, streng, særleg i muskel
    Døme
    • skjelve i kvar tåg i kroppen;
    • kvar tåg skalv i han

tyggemuskel, tyggjemuskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

muskel i kjeven brukt når ein tygg eller bit