Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

gnu 2

verb

Opphav

norrønt gnúa

Tyding og bruk

  1. gni (hardt)
    Døme
    • ho gnudde seg i auga;
    • han har gnudd hol på sokken;
    • gnu seg innåt nokon
  2. klemme, presse
    Døme
    • gnu noko ned
  3. arbeide jamt;
    slite
    Døme
    • dei gnudde og arbeidde
  4. Døme
    • ho gnur på det same
  5. Døme
    • gnu i hop pengar

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

emje

emja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt emja; samanheng med ymje og ymte

Tyding og bruk

skrike, remje;
gnåle, mase

åmoge

åmoga

verb

Opphav

jamfør norrønt ámága, ámálga

Tyding og bruk

  1. minne om noko som skal gjerast;
    drive eller skunde på;
    Døme
    • åmoge på noko;
    • åmoge med noko
  2. Døme
    • åmoge ein til å gjere noko

åbry 2

verb

Tyding og bruk

  1. mistenkje for utruskap;
    vere svartsjuk på
    Døme
    • ho åbrydde mannen sin

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • kome, skje på ei utid;
  • (snakke, ete e l) i utid el. i utide el. i utidapå ei ulagleg tid; utan føremål el. grunn;
  • mase i tide og utideheile tida, støtt og stadig

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  3. om fugl: kakle
  4. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  5. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram

tjåke

tjåka

verb

Opphav

jamfør norrønt þjákaðr ‘utmatta’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tjåke ut kleda sine
  2. arbeide keiveleg og utan at det monar stort
  3. ta opp att på ein trøyttande måte

tjå 1

verb

Opphav

norrønt þjá

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tjå ut
    slite, mase (nokon) ut