Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

fortidsmenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneske som levde i fortida

dyreaktivist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aktivist som kjempar for vern av dyr (1, 1);
Døme
  • dyreaktivistane aksjonerte mot tilhøva dyra levde under

dronte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utdøydd, stor duefugl som ikkje kunne fly
  2. art av dronte (1) som levde på øya Mauritius;
    Raphus cucullatus
    Døme
    • dronten kunne ikkje fly og var dermed lett å fange

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere med;
    òg: gaffelforma treramme i selety til trekkdyr, særleg oksar;
    ofte i overført tyding: tvang, trældom
    Døme
    • folket levde framleis under det framande åket
    • tungt, langdrygt arbeid;
      strev
      • det er eit åk med så mykje krøter å stelle
  2. underlag under trebru av neddrivne pålar samanbundne ovantil med bjelkar
  3. i fysikk: ferromagnetisk materiale som det ikkje er viklingar kring, men som bind saman kjernane i ein magnetisk krins eller polane i ein elektrisk maskin
  4. om forhold i Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under (som teikn på underkasting)

villsau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sau som lever eller tidlegare levde i vill tilstand
  2. i kvardagsmål: utegangarsau som eigenleg er tamsau

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin av Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta

trilobitt

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nylaging, av gresk tri- og lobos ‘fald, flipp’; jamfør tri-

Tyding og bruk

klasse av utdøydde leddyr som levde i havet i paleozoikum

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta

sistpå

adverb

Tyding og bruk

til slutt
Døme
  • sistpå medan ho levde