Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

ride ranke

Tyding og bruk

om barn: ri på kneet;
Sjå: ranke

hyfse

hyfsa

verb

Opphav

av hufse

Tyding og bruk

  1. lyfte opp og ned;
    Døme
    • hyfse barnet på kneet
  2. gjere vippande rørsler;
    Døme
    • hyfse og danse;
    • hyfse på seg
  3. Døme
    • hyfse på seg kleda

Faste uttrykk

  • hyfse seg
    lette seg opp, hoppe opp
    • karane hyfser seg for å få varme i kroppen

huske 2

huska

verb

Opphav

samanheng med husse; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. føre jamt opp og ned;
    halde i voggande rørsle;
    Døme
    • huske barnet på kneet;
    • huske seg
  2. vere i rørsle opp og ned;
    røre seg opp og ned;
    Døme
    • myra huskar under oss;
    • båten huska stygt i bølgjene;
    • huske opp og ned

hanglete

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje heilt god;
dårleg, skranten, uvel
Døme
  • kneet er litt hanglete etter fjellturen;
  • ho har vore hanglete i fleire dagar

hase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; jamfør norrønt hásin f ‘hælsene’

Tyding og bruk

  1. på hovdyr: leddsamband eller kne (med bein og sener) mellom underlår og fotrot
  2. på menneske: bakside av kneet;

vippe 3

vippa

verb

Opphav

samanheng med vibrere

Tyding og bruk

  1. bikke (2), svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
    Døme
    • sitje og vippe med foten over kneet;
    • bilen vippa rundt i svingen;
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal;
    • det vipparlyset kjem og går
  2. Døme
    • vippe ein sau rundt på ryggen;
    • vippe ballen over målmannen og i mål;
    • vippe av pinnenslå ut, trengje unna (ein konkurrent )

Faste uttrykk

  • vippe pinne
    ein barneleik

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • hovudverk;
    • tannverk;
    • ha verk i hovudet, kneet
    • i overført tyding: kval (2
      • liggje i verk og vande
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte

skramme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skráma ‘øks’; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

Døme
  • falle og få ei skramme på kneet;
  • kome frå ulykka utan ei skramme

forsterking, forsterkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som forsterkar
    Døme
    • buksa har forsterking på kneet
  2. i fleirtal: hjelpetroppar, støtte (1
    Døme
    • sende forsterkingar til fronten;
    • ha behov for forsterkingar