Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
i sinn og skinn
Tyding og bruk
i ham og hått, tvers igjennom
;
Sjå:
skinn
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
tomografi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
tome
‘snitt’ og
-grafi
Tyding og bruk
med. bilete av eit snitt igjennom ein lekam
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
ha sterk, veik vilje
;
viljen til å overleve
i
idrett
:
siste runden gjekk berre på viljen
påbod
,
krav
(
1
I)
;
ynske
(
1
I)
,
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
gjere mot Guds vilje
;
få viljen sin
–
få det som ein vil
;
gjere til viljes
–
føye (nokon)
;
setje viljen sin igjennom
;
arvingane var spente på siste viljen hans
–
dvs testamentet
forsett
(
1
I)
,
føremål
;
overlegg
Døme
gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
innsatsvilje
;
offervilje
;
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside
vindhol
,
vindhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol
(
2
II
, 1)
i dekke til å sleppe luft igjennom
stad der det blæs mykje
Artikkelside
vasstunnel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tunnel til å leie vatn igjennom
Artikkelside
vasstett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held vatnet ute
;
som vatnet ikkje trengjer igjennom
Døme
vasstette regnklede
;
vasstette skot(t)
;
ha eit vasstett alibi
–
ha eit alibi som held
Artikkelside
utbløytt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bløytt heilt igjennom
;
lagd i blot
Døme
utbløytte gryn
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
Tyding og bruk
om folk: som har nokså låg alder
;
særleg
: som er mellom barn og fullvaksen,
eller
som er i nokså tidleg vaksen alder
Døme
ung gut, jente, mann, kvinne, frue
;
ung og urøynd
;
ung og sprek
;
vere ung av år
;
dei unge
–
ungdomen
;
både unge og gamle
(
eller
både ung og gammal)
–
folk i alle aldrar
;
den unge generasjonen
om tid
eller
tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
slå igjennom i ung alder
;
i (mine) unge år, dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
;
eit ungt miljø
;
her trengst det unge krefter, ungt blod
om folk: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå i barnehagen
;
for ung til å gå av med pensjon
;
vere i yngste laget til å gifte seg
;
ein ung førsteklassing
;
unge besteforeldre
;
det unge folket i huset
–
ungfolket
;
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
;
unge Larsen
–
Larsen junior
;
firma C. Dahl d.y.
i
komparativ
og
superlativ
brukt i jamføring:
ho er (to år) yngre enn eg
;
ho er yngst av syskena
;
(den) yngste sonen
komparativ
brukt absolutt: nokså ung
ei yngre dame
ungdomleg
Døme
halde seg ung og slank
;
vere ung av sinn
nokså ny (i ei verksemd)
Døme
han er yngst i firmaet
–
sist tilsett
om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
–
det er tidleg enno
i jamføring i
komparativ
og
superlativ
:
eldre og yngre steinalder
;
den yngste staten i unionen
Faste uttrykk
den yngre
junior av to med same namn;
forkorta
d.y.
Artikkelside
ugjennomtrengeleg
,
ugjennomtrengjeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er til å trengje igjennom
Døme
ein
ugjennomtrengeleg
skog, mur
;
kleda er
ugjennomtrengelege
for vatn
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100