Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk med, fransk ending, sjå -asje; eigenleg av same ord som II slite

Tyding og bruk

merke etter hard og langvarig bruk;
Døme
  • det var stor slitasje på maskinane

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, jamfør -isk; same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos

Tyding og bruk

lagar adjektiv
  1. til substantiv som er namn på innbyggjarar, nasjonalitetar og namn på geografiske område, til dømes i dansk, spansk og romsdalsk; til dømes i dansk (2, spansk (2 og romsdalsk;
    og av visse andre substantiv; til dømes i bondsk og himmelsk
  2. til visse verbrøter; til dømes i gløymsk og spotsk
  3. til visse adjektiv; ilsk og heidensk

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av refuse ‘nekte, avslå’ og; russisk ending -nik, omsetjing av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Tyding og bruk

person, særleg jøde, som vart nekta utreise frå det tidlegare Sovjetunionen

etterfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diminutivending, diminutivsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ending som refererer til ei mindre form av det som hovudordet refererer til
Døme
  • ‘-ett’ i ‘diskett’ er ei diminutivending

bøyingsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ending som dannar ei bøygd (3 form av ordet ho står til, og som ikkje har innverknad på kva ordklasse ordet høyrer til;
til skilnad frå avleiingsending
Døme
  • i ‘bilar’ er ‘ar’ ei bøyingsending

avleiingsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ending, suffiks som dannar nye ord;
Døme
  • ‘-ing’ og ‘-nad’ er avleiingsendingar

avleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å leie bort, avleie (1)
    Døme
    • trenge ei avleiing for tankane
  2. det å lage ord av andre ord ved hjelp av førestaving, ending og/eller lydendring;
    jamfør avleie (3)
    Døme
    • lage nye ord ved avleiing
  3. avleidd ord
    Døme
    • ‘aking’ er ei avleiing av ‘ake’

a-mål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. målføre med a-ending særleg i infinitiv og ubunden form eintal av svake hokjønnsord, til dømes i å kasta og ei jenta;
    til skilnad frå e-mål
  2. nynorsk skriftnormal med a-ending i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og i bunden form fleirtal av sterke inkjekjønnsord, til dømes i bygda og husa;
    til skilnad frå i-mål

a-form

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøyingsform som endar på a;
jamfør a-ending
Døme
  • ‘bygda’ og ‘lita’ er a-former