Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

sonegrense

substantiv hokjønn

Opphav

av sone (1

Tyding og bruk

grense mellom to soner
Døme
  • sonegrensa mellom Aust-Berlin og Vest-Berlin

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

sonar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sone (2

Tyding og bruk

person som sonar

sonetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sams tid som gjeld for ei viss sone (1 av jorda (oftast ei stripe på 15 grader)

soning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skuldmann, skyldmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har noko å sone eller gjengjelde
    Døme
    • og forlat oss vår skuld, som vi òg forlèt våre skuldmenn

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og sone (2

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;
  • brukt som adjektiv
    • halde eit forsonande innlegg;
    • ei forsonande samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    finne seg i, akseptere
    • forsone seg med lagnaden

ettergje, ettergi, ettergjeve

ettergjeva

verb

Tyding og bruk

la sleppe å betale eller sone;
frita frå;
Døme
  • banken ettergav delar av gjelda;
  • bli ettergjeven straffa

erogen

adjektiv

Opphav

av gresk eros og -gen

Tyding og bruk

om område på kroppen: som gjev seksuell lystkjensle når ein rører ved det

Faste uttrykk

  • erogen sone
    stad på kroppen som gjev seksuell lystkjensle når ein rører ved han

daudsone, dødsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utilgjengeleg sone, til dømes for radiobølgjer
Døme
  • ei daudsone utan mobildekning