Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

frase 3

frasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord; samanheng med frese (1

Tyding og bruk

Døme
  • veden frasar;
  • flesket frasar

Faste uttrykk

  • frase i
    loge opp;
    fyke opp i sinne

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

flamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin flamma

Tyding og bruk

  1. tunge av eld frå noko som brenn;
    Døme
    • tenne ei flamme;
    • brenne med flamme
  2. noko som liknar på ei flamme (1, 1)
    Døme
    • flammer i huda
  3. sterk hugrørsle, eldhug
    Døme
    • predikanten tende ei flamme i dei unge
  4. person som ein er forelska i;
    Døme
    • den siste flamma hans

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • heile kvartalet gjekk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

flare

flara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flaðra ‘gjøle’

Tyding og bruk

  1. loge brått;
    flamme sterkt
    Døme
    • lyset flara opp;
    • striden flara opp

brannfakkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fakkel (1) til å setje noko i brann med
    Døme
    • dei kasta brannfaklar frå tribunen
  2. i overført tyding: utsegn som får eit ordskifte til å loge opp
    Døme
    • kaste ein brannfakkel inn i drøftingane

bragle

bragla

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skiftande fargar;
    loge opp
    Døme
    • nordlyset bragla over himmelen
  2. sjå staseleg ut;

brage 2

braga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt braga

Tyding og bruk

Døme
  • lønna stod og braga i gull og raudt

blågul

adjektiv

Tyding og bruk

både blå og gul
Døme
  • ein blågul loge;
  • ei blågul drakt
  • brukt substantivisk (etter fargane i det svenske flagget): svensk
    • slå dei blågule i fotball

bluss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt blys ‘fakkel, loge’

Tyding og bruk

  1. lysande loge;
    jamfør gassbluss
    Døme
    • eit propanapparat med to bluss
  2. lys til å signalisere med;
    jamfør naudbluss