Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

hovudvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i rettssak: viktigaste vitne;
Døme
  • han var hovudvitne i drapssaka

injuriesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak der nokon blir tiltalt for injuriar
Døme
  • reise injuriesak mot avisa

bevismateriale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiale som tener som bevis (1) i ei rettssak
Døme
  • slette bevismateriale frå pc-en

forsvarsadvokat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

advokat (1) som forsvarer ein som er tiltalt (2 i ei rettssak

åverkssak

substantiv hokjønn

Opphav

av åverk (2

Tyding og bruk

i jus, om eldre forhold: rettssak om åverk

åstad

substantiv hankjønn

Opphav

av å (3 eigenleg ‘på stad(en)'

Tyding og bruk

  1. i jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
    Døme
    • forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
  2. i jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
  3. stad der noko har hendt
    Døme
    • Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg, forklare, fortelje som vitne (1, 1)
    Døme
    • vitne i ei rettssak;
    • vitne falskt, rangt;
    • vitne for, mot nokon
  2. vere vitnemål om;
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst mål: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne

verneting

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ting (2

Tyding og bruk

i jus: rettskrins der ei sivil rettssak skal reisast

tektedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i eldre tid: dag for ei rettssak

straffesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som gjeld idømming av straff for brotsverk, til skilnad frå sivilsak