Nynorskordboka
kronvitne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kronvitne | kronvitnet | kronvitne | kronvitna |
Opphav
etter engelsk crown-witness, opphavleg ‘vitne skaffa av staten’Tyding og bruk
viktig vitne (1, 1) i straffesak