Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
kvekke
1
I
kvekka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hvakk
preteritum
Tyding og bruk
fare saman
;
støkke, skvette
Døme
det kvakk i han
;
ho kvekk til
;
vi kvakk av det høge smellet
Artikkelside
imperfektum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘ufullendt’
Tyding og bruk
verbalkategori som uttrykkjer at ei handling eller ein tilstand utvikla seg i fortida utan å bli fullført
;
til skilnad frå
perfektum
eldre nemning for
preteritum
(i skandinaviske språk)
Artikkelside
sterke verb
Tyding og bruk
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
Sjå:
sterk
Artikkelside
sterk bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
(3)
og
svak
(2)
;
Sjå:
sterk
Artikkelside
førfortid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
før
(
3
III)
Tyding og bruk
samansett verbalform som markerer at ei handling har skjedd i fortida, sett frå eit punkt i fortida
;
preteritum perfektum
Døme
i ‘eg hadde alt lese boka’ står ‘hadde lese’ i førfortid
Artikkelside
a verbo
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i hovudformene (infinitiv, presens, preteritum og perfektum partisipp) av eit verb
Artikkelside
y
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
úa
(
eller
kanskje
ýja
), berre kjent frå preteritum
úði
;
bøyinga y, yr truleg etter
kry
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om små dyr:
yrje
(
2
II)
,
kry
(
3
III)
Døme
det ydde med makk inni fisken
ofte i
uttrykk
med
kry
dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
i
tyding
1 sjølvstendig v, i
tyding
2–5 hjelpev:
ynskje, ha hug til
;
krevje (med underforstått
infinitiv
)
Døme
korkje kunne eller vilje
ordtøke:
korleis du vil, vil eg tvert imot
;
folket vil fridom
;
ho ville at du skulle kome
;
at nokon vil seg så vondt!
kva vil du her?
vilje nokon til livs
;
vilje av garde, heim, ut
;
vilje forbi
;
vilje fram i verda
perfektum partisipp
:
det var vilja verk
;
vilja drap
–
viljedrap
med
infinitiv
etter: ynskje, ha hug til, krevje
Døme
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
kva vil du gjere no?
eg vil i det lengste tru det
om ting:
klokka vil ikkje gå
om (fram)tid: kome til å (bli
eller
gjere noko)
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
i preteritum om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du (ha) gjort?
i ynskjande utrop:
gjev dei ville reise!
med avbleikt tyding
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
det vil seie
–
sjå
seie
(5)
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100