Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kapp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

særleg brukt i geografiske namn: nes, odde (1
Døme
  • ho sykla til Nordkapp;
  • han runda Kapp det gode håp;
  • han reiste til Kapp Verde

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’

Tyding og bruk

  1. skarp kurve;
    djup vik;
    tverr sving
    Døme
    • vegen går i hukar
  2. høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
  3. enkel hytte;
    skur med halvtak;
    jamfør gapahuk

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

adr.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for adresse (1)
  2. på brev: adresse (1) hos
    Døme
    • Berit Li, adr. Arne Nes, Storgata 2

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe;
    • føte seg, gå tå om tåsvært sakte
    • i overført tyding:
      • gå, stå på tærne el.stå på tå (hev) for nokon
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa
  3. framstikkande del av noko;
    hake på hestesko;
    ytste odde på eit nes

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
  • lett på tå
    gå, føre seg lett
  • på tå hev
    for nokon: ta ekstra omsyn til;
    varte opp;
    krype for, smiske for;
    òg: skjerpa, vaken
    • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage

tange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tangi

Tyding og bruk

  1. låg, smal odde;
  2. spiss del av ein reiskap (kniv, fil og liknande) som sit i skaftet
    Døme
    • knivtange

snag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skagi; av skage (2

Tyding og bruk

  1. ting som ris i vêret;

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

  1. smal grunne, banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes
    • korallrev
  2. i stadnamn:
    • Jyske Rev

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk av, mellomalderlatin puncta ‘spiss’; sjå punktum

Tyding og bruk

framspring, ytste del av odde eller nes, landtunge;
kant ut mot stup