Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1105
oppslagsord
pugg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
pugge
Tyding og bruk
det å
pugge
;
mekakanisk tileigning av stoff,
til dømes
læring av lekse
;
terping
,
pugging
Døme
det er mykje pugg før eksamen
Artikkelside
prøving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
prøve
(
2
II
, 1)
;
grundig gransking
;
kontroll
(1)
Døme
prøving i pensum
;
prøvinga viste at buksa sat fint på
;
det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
påkjenning, motgang
;
(religiøs) krise
;
prøvelse
(1)
Døme
gjennomleve harde prøvingar
;
freistinga var ei prøving for han
plage
(
1
I)
,
byrd
(
1
I
, 2)
;
prøvelse
(2)
Døme
han var ei prøving for sine næraste
Artikkelside
pumpe
2
II
pumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
suge
eller
presse væske
eller
gass gjennom (røyr)leidning
eller
kanal ved hjelp av ei
pumpe
(
1
I)
Døme
pumpe vatn
;
pumpe opp ballen
røre seg rytmisk eller støytvis
Døme
blodet pumpa ut av såret
Faste uttrykk
pumpe inn
tilføre (i stor mengd)
det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
pumpe jern
trene med vekter
pumpe nokon for noko
få noko ut av nokon
dei pumpa henne for siste nytt
vere pumpa
vere tom eller utsliten
han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside
pygmé
,
pygme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pygmeˊ
Opphav
frå
gresk
‘stor som ein neve’
Tyding og bruk
forelda og nedsetjande nemning for person som høyrer til folkegrupper i Afrika, Asia og Oseania med svært låg kroppshøgd
i overført tyding: noko som er mykje mindre enn det som det blir samanlikna med
Døme
dette kraftverket er ein pygmé samanlikna med andre
Artikkelside
dall
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
dill og dall
uviktige ting eller gjeremål
bruke mykje pengar på dill og dall
Artikkelside
dill og dall
Tyding og bruk
uviktige ting eller gjeremål
;
Sjå:
dall
Døme
bruke mykje pengar på dill og dall
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
ristorno
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ristornere
(1)
;
tilbakebetaling av for mykje betalt forsikringspremie
Artikkelside
rikeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rík
(
u
)
ligr
;
av
rik
Tyding og bruk
i rik mon, mykje
Døme
ha rikeleg av noko
;
få rikeleg mosjon
;
ha
rikeleg
tid
;
bli rikeleg med plass
brukt som
adverb
:
måle
rikeleg
;
vere
rikeleg
stor nok
som inneheld mykje
Døme
eit
rikeleg
varelager
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 111
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100