Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
kvadratisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har form som eit
kvadrat
(1)
Døme
ei kvadratisk flate
i
matematikk
: som er av andre
grad
(
1
I
, 4)
Døme
ei kvadratisk likning
Artikkelside
førstegradslikning
,
fyrstegradslikning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
likning
(2)
der den ukjende finst i første
potens
(2)
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
differensiallikning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i matematikk: likning mellom ein funksjon og den deriverte til funksjonen
;
jamfør
derivere
(2)
Artikkelside
z
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
i likning: nemning på den tredje ukjende storleiken
i analytisk geometri: teikn for verdi på tredje aksen, z-aksen, i eit romkoordinatsystem
Artikkelside
x
2
II
symbol
Tyding og bruk
i
matematikk
i aritmetikk:
multiplikasjonsteikn
i algebraisk
likning
(3)
: symbol for den første ukjende
i analytisk geometri:
teikn
(2)
for verdiar på abscissen
ukjend
eller
unemnd person
eller
faktor
(2)
(til dømes i kriminalsak)
Døme
målet er å leite fram identiteten til den ukjende x-en
Artikkelside
Y
1
I
,
y
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vokallyden og bokstavteiknet
y
Døme
stor Y
;
liten y
i
matematikk
, i algebraisk likning: nemning på den andre ukjende storleiken
;
i analytisk geometri: teikn for verdi på ordinaten
Artikkelside
variabel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
variabel
(
2
II)
Tyding og bruk
storleik med skiftande verdi
;
til skilnad frå
konstant
(
1
I)
Døme
setje opp ei likning med fleire variablar
Artikkelside
uløyseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan
løyse
(2)
Døme
uløyseleg
grep, knute
;
vere
uløyseleg
bunden, knytt til noko
;
alt heng
uløyseleg
i hop
som ein ikkje kan
løyse
(4)
opp
;
uoppløyseleg
Døme
pulveret er
uløyseleg
i vatn
som ein ikkje kan
løyse
(5)
Døme
uløyseleg
gåte, problem, likning
overhendig
,
veldig
Døme
ei
uløyseleg
mengd
som
adverb
:
uløyseleg
rik, stor, mykje
Artikkelside
ukjend
,
ukjent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kjenner
eller
veit om
Døme
snakke til
ukjende
(folk)
;
ein
ukjend
kunstnar
–
ikkje kjend av ålmenta
;
den
ukjende
soldat(en)
–
uidentifisert soldat som er gravlagd og skal vere symbol for alle falne i krigen (særleg 1. verdskrigen)
;
gå seg bort i ukjent terreng
;
setje om ei
ukjend
tekst
;
denne opplysninga er
ukjend
for meg
;
ei likning med to
ukjende
–
to storleikar som ikkje er oppgjevne
;
kaste seg ut i det
ukjende
–
byrje med noko heilt nytt
som ikkje kjenner til (noko)
Døme
eg er
ukjend
i Bergen
;
vere
ukjend
med tilhøva
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100