Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1348 oppslagsord

rekreasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør rekreere

Tyding og bruk

det å kvile ut og kome til krefter;

rekonvalesens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og mellomalderlatin, av latin re- og convalescere ‘kome til krefter’; jamfør re-

Tyding og bruk

periode eller prosess da ein pasient kjem til krefter etter sjukdom eller ein operasjon

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

remplassere

remplassera

verb

Uttale

ramplaseˊre

Opphav

av fransk remplacer

Tyding og bruk

setje eller kome i staden for;
skifte ut, byte ut med;

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

gruppevis

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer eller opptrer i grupper
Døme
  • gruppevis frammøte
  • brukt som adverb:
    • kome gruppevis

glenne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glenna; samanheng med glane (2

Tyding og bruk

  1. open plass i skog
    Døme
    • kome fram til ei glenne i skogen
  2. klar stripe mellom skyer på himmelen

gledesbod, gledebod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gledeleg bodskap;
Døme
  • kome med gledesbod

glattis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. glatt is (på bakken)
    Døme
    • brekke lårhalsen på glattisen;
    • utforkøyring på glattisen
  2. i overført tyding: vanske, lei stode
    Døme
    • kome på glattisen;
    • la seg lokke ut på glattisen

trø nokon på tærne

Tyding og bruk

kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage;
Sjå: