Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

herberge

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt herbergi; av lågtysk herberge, opphavleg ‘stad der ein kan berge, huse ein hær’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få seg herberge for natta;
    • gje nokon herberge
  2. enkel overnattingsstad for turistar;
    Døme
    • overnatte på herberga langs pilegrimsleia
  3. overnattingsstad for heimlause
    Døme
    • herberga for uteliggjarar var overfylte

krigsherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. leiar av ein frittståande hær, eller ei væpna gruppe i ein borgarkrig
    Døme
    • lokale krigsherrar trugar sentralmakta i landet
  2. eldre nemning for monark som har rett til å erklære krig

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar

ingeniørvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein hær som har ansvar for mobilitet og vern mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmiddel

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

ståande hær

Tyding og bruk

hær av permanent oppsette avdelingar;
til skilnad frå mobiliseringshær;
Sjå: hær

hyre 4

hyra

verb

Opphav

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; same opphav som hyrde

Tyding og bruk

  1. utruste, særleg med klede
    Døme
    • hyre ut ein hær
  2. forslå, vere nok
    Døme
    • dette hyrer ikkje til

hæravdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling av ein hær (1)

hærmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fane, stridsmerke, banner for ein hær

hærleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leiing (1, 4) for ein hær