Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
130
oppslagsord
olje
2
II
olja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smørje med olje
;
setje inn med olje
Døme
olje ein maskin
;
vi olja det nye golvet
i
overført tyding
: få til å gli
;
få til å fungere
Døme
olje samfunnsmaskineriet
Faste uttrykk
som eit olja lyn
i stor fart
Artikkelside
paddeflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
flat som ei padde
Døme
paddeflate vegar
;
dei låg paddeflate på golvet
Faste uttrykk
leggje seg paddeflat
be audmjukt om orsak og ta på seg all skuld
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
nivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
niveau
,
av eldre
fransk
nivel
,
av
latin
libella
‘vaterpass’
;
jamfør
libelle
(
1
I)
Tyding og bruk
høgd til ei vassrett flate
;
plan
(
2
II
, 2)
;
jamhøgd
Døme
golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik
eller liknande
;
standard
(
1
I
, 1)
Døme
heve nivået
;
senke nivået
;
prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå
;
eit velferdssystem på nivå med det norske
;
medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krølla (saman)
;
krull
(1)
;
krølle
(
1
I)
Døme
ha krøllar i håret
;
kleda låg i ein krøll på golvet
krusedull
Døme
skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjere seg rang
;
lage vanskar
Artikkelside
midt
2
II
adverb
Opphav
norrønt
miðr
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
om stad: som har like store delar eller område på kvar side
Døme
stå midt på golvet
;
bu midt mellom to stasjonar
om tid: som har like lange periodar på kvar side
Døme
midt på lyse dagen
;
midt i veka
;
midt på sommaren
;
gå midt under middagen
direkte,
rett
(
3
III
, 6)
Døme
hunden kom midt imot meg
Faste uttrykk
midt i laget
middels
midt på treet
middels
Artikkelside
haug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haugr
Tyding og bruk
(rundvoren) høgd i terrenget
Døme
dei vart borte bak ein haug
;
huset på haugen
som har form som ein
haug
(1)
;
dunge
(
1
I
, 1)
;
samankasta hop
Døme
ein haug med jord
;
kleda låg i ein haug på golvet
stor mengd, mykje
Døme
kjøpe ein haug med bøker
;
ein heil haug med pengar
i folketru: bustad for
haugfolk
og andre underjordiske
Faste uttrykk
gammal som alle haugane
veldig gammal
;
utgammal
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
leggje i haug
om
eldre
forhold
:
gravleggje
(1)
,
haugleggje
midt i haugen
blant det
middelmåtige
eller gjennomsnittlege
dei havna midt i haugen blant deltakarane
;
filmen landar midt i haugen av sånne filmar
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
ta i haugen
velje på måfå i mengda
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
lakkere
lakkera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
lakk
Tyding og bruk
stryke
lakk
(1)
på
;
lakke
(
1
I
, 1)
Døme
ho lakkerte golvet
brukt som
adjektiv
lakkert parkett
;
lakkerte negler
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100