Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3855
oppslagsord
rissefjør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap brukt til å streke opp linjer med tusj
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
riksmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
riks-
og
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land
;
offisielt språk
;
standardspråk
frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av
bokmål
(2)
rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd
;
til skilnad frå
bokmål
(2)
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
rivalisere
rivalisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere rivalar
;
kappast, konkurrere
Døme
rivalisere med kvarandre
brukt som adjektiv:
rivaliserande stormakter
Artikkelside
riste
1
I
rista
verb
Vis bøying
Opphav
av
rist
(
1
I)
Tyding og bruk
steikje eller varme på
rist
(
1
I)
Døme
riste brød
brukt som adjektiv:
rista loff
Artikkelside
ripmåt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap brukt til å dra ein strek som går parallelt med kanten av eit arbeidsstykke
;
strekmåt
,
rissmåt
Artikkelside
ringle
2
II
ringla
verb
Vis bøying
Opphav
av
ringje
(
2
II)
Tyding og bruk
klinge
(
2
II
, 1)
,
klirre
Døme
ringle med eit nøkkelknippe
;
bjøllene ringlar
brukt som adjektiv:
ringlande bjøller
Artikkelside
ringjeapparat
,
ringeapparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elektrisk apparat som blir brukt til dørklokke
eller
til signalisering
Artikkelside
riksbanner
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 386
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100