Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

langskot, langskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk: skot (7) med lange ledd
  2. i ballspel og liknande: skot (4) frå langt hald
    Døme
    • skåre på eit langskot

kallus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘hard hud’

Tyding og bruk

  1. i medisin: nylaga (bein)vev etter skadar
  2. i botanikk: vev av store tynnveggja celler som dekkjer sårflater

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

  1. etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
    Døme
    • dyrke frukt og grønsaker;
    • lage ein søt dessert med frukt
  2. fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
    i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Døme
    • setje frukt
  3. i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
    Døme
    • hauste fruktene av arbeidet;
    • tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
    • samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best

bær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ber

Tyding og bruk

  1. lita, saftig frukt av ymse planter, til dømes blåbær, jordbær og molte
    Døme
    • plukke bær i skogen;
    • lage syltetøy av bær frå hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (1) som ikkje opnar seg når ho blir mogen, og som i regelen inneheld mange frø

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av

nøtt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hnot; samanheng med latin nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

  1. rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
    Døme
    • knekkje nøtter;
    • ei kake med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
  3. i overført tyding: vanskeleg oppgåve;
    utfordring
    Døme
    • ei vanskeleg nøtt;
    • saka er ei juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • tett i nøtta
    dum
  • trong i nøtta
    dum

naturhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vitskap om og framstilling av historia til jorda innanfor zoologi, botanikk, paleontologi og geologi
  2. no sjeldan: samnemning for botanikk, zoologi og geologi

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

likefinna

adjektiv

Tyding og bruk

i botanikk, om blad: som har like mange småblad på kvar side av ein midtnerve, men er utan endesmåblad