Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

limbo 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå karibisk engelsk

Tyding og bruk

dans (1) der dansaren bøyer seg bakover for å kome under ei låg, horisontal stong

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)

kneik

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt kneikja ‘bøye (bakover)'

Tyding og bruk

stutt, kort bakke

Faste uttrykk

  • kome seg over kneika
    vinne over (dei største) vanskane;
    klare seg gjennom ei krise

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover

keik 2

adjektiv

Opphav

norrønt keikr ‘bakoverbøygd’

Tyding og bruk

som er bøygd bakover
Døme
  • stå rak og keik

fysisk umogleg

Tyding og bruk

imot naturlovene;
plent uråd;
Døme
  • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

slå opp

Tyding og bruk

kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter;
Sjå: slå
Døme
  • hesten slo opp bakhesten sparka bakover

akter

adverb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. på fartøy: bak (3, 5);
    bakover
    Døme
    • akter i båten;
    • gå akter til maskinrommet
  2. brukt som substantiv: bakarste del av eit fartøy
    Døme
    • gå frå for til akter

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd