Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
limbo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå karibisk
engelsk
Tyding og bruk
dans
(1)
der dansaren bøyer seg bakover for å kome under ei låg, horisontal stong
Artikkelside
kupé
,
kupe
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kupeˊ
Opphav
frå
fransk
, av
carrosse coupé
‘avskoren karet’
Tyding og bruk
rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
Døme
bilen har ein stor kupé
;
han eg delte kupé med, snorka heile vegen
som etterledd i ord som
sovekupe
røykjekupé
innelukka bil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn ein
sedan
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
Artikkelside
kneik
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
norrønt
kneikja
‘bøye (bakover)'
Tyding og bruk
stutt, kort bakke
Faste uttrykk
kome seg over kneika
vinne over (dei største) vanskane
;
klare seg gjennom ei krise
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
keik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
keikr
‘bakoverbøygd’
Tyding og bruk
som er bøygd bakover
Døme
stå rak og keik
Artikkelside
fysisk umogleg
Tyding og bruk
imot naturlovene
;
plent uråd
;
Sjå:
fysisk
,
umogleg
Døme
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside
slå opp
Tyding og bruk
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
;
Sjå:
slå
Døme
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
Artikkelside
akter
adverb
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
på fartøy:
bak
(
3
III
, 5)
;
bakover
Døme
akter i båten
;
gå akter til maskinrommet
brukt som substantiv: bakarste del av eit fartøy
Døme
gå frå for til akter
Artikkelside
fysisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
physikos
;
jamfør
fysikk
Tyding og bruk
som gjeld
fysikk
(1)
Døme
fysisk laboratorium
;
fysiske forsøk
som gjeld
eller
samsvarer med naturen og naturlovene
Døme
fysiske lover
;
fysiske forhold avgjer plantevoksteren
som kan oppfattast med sansane
Døme
vere fysisk til stades
;
møte ei fysisk hindring
;
fysiske omgjevnader
;
føretrekkje fysiske møte framfor digitale
som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane
;
kroppsleg
Døme
fysisk avstand
;
fysisk nærleik
;
ha god fysisk helse
;
fysiske og psykiske påkjenningar
;
vere i god fysisk form
;
bruke fysisk makt
;
ha glede av fysisk aktivitet
;
flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
brukt som adverb
kome saman fysisk
;
arbeidet er fysisk krevjande
Faste uttrykk
fysisk arbeid
kroppsarbeid
var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
fysisk fostring
trening, oppbygging av kroppen
mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
fysisk geografi
lære om form på og utvikling av landjorda
eller
om naturtilhøve på jorda i det heile
fysisk person
i
jus
: person i vanleg forstand
;
til skilnad frå
juridisk person
fysisk umogleg
imot naturlovene
;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100