Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

animositet

substantiv hankjønn

Uttale

animositeˊt

Opphav

av latin animus ‘ande, sjel, mot’

Tyding og bruk

fiendtleg innstilling;
Døme
  • vise animositet mot nokon

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

inspirere

inspirera

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ande inn, setje mot i’

Tyding og bruk

  1. gjere oppglødd;
    gje inspirasjon;
    Døme
    • opplevinga inspirerte han til eit dikt;
    • kjenne seg inspirert av noko;
    • avgjerda syntest vere inspirert av regjeringa
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i eit inspirerande miljø
  2. i religiøst språk: fylle med ånd
    Døme
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekkje luft inn;
    puste inn;
    til skilnad frå ekspirere

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ande’ og -ose (2

Tyding og bruk

dårleg ande;
illeluktande pust

livande

adverb

Opphav

av liv og -ande (2

Faste uttrykk

  • livande redd
    svært redd;
    livredd

inhalere

inhalera

verb

Opphav

av latin inhalare ‘ande på’

Tyding og bruk

ande inn, suge ned i lungene, til dømes tobakksrøyk eller legemiddel
Døme
  • han røykjer, men inhalerer ikkje

pinserørsle

substantiv hokjønn

Opphav

av pinse (1

Tyding og bruk

i bunden form eintal: kristeleg vekkingsrørsle med sjølvstendige kyrkjelydar som legg vekt på fornying gjennom Den heilage ande

høse

høsa

verb

Opphav

samanheng med hoste (2

Tyding og bruk

  1. ande tungt og høyrleg
    Døme
    • han kom høsande